november 21, 2021

En Ateist Jul: ‘Du kan gjøre Jul selv om du ikke gjør gud’

» VEL, HVIS DET ER din holdning, «sa moren min,» du kan komme deg ut av dette huset.»

min far så forferdet, men inngangsdøren lukket seg bak meg, og jeg fant meg selv på den mørke oppkjørselen om 11 pm På Julaften, kledd i min festlige jumper og ingen feckin’ frakk.

det var kaldt, men regnet ikke da jeg sto forvirret av det hurtige og urettferdigheten i det hele. Hvis jeg hadde visst at å si at jeg ikke skulle til midnattsmessen skulle føre til en fyldigere utstilling av min vantro – og dens konsekvenser – jeg kunne ha holdt sthum.

Ikke ennå en ateist

jeg kan ikke huske om jeg kalte meg en ateist da, jeg tror det ordet var i fremtiden min. Men min forakt for religion var mer som en God Irsk mor kunne bære. At, derimot, er etterpåklokskap snakker – jeg var så blodig-minded som henne; altfor likt de alltid sa.

jeg vandret i gatene, reiste fra syd til selvmedlidenhet til nesten 1am da Pappa fant meg (etter at de alle hadde vært i masse) og brakte meg hjem. Pålagt å tie jeg spiste pølse ruller og røkt laks i skjød min familie og Under Mam brennende blending. En mest urolig fred.

Tiden forandrer alt

det var mer enn 30 år siden nå, og årene har forandret oss alle. Min mor døde plutselig akkurat som vi var i ferd med å nå dé. Ah vel. Min familie og jeg, min langmodighet (Romersk-Katolske) ektefelle og to barn, vokst seg nå, alle gjør Jul I min fars hus, for selskapet og craic.

av den utvidede familien går bare min kone og min far til masse lenger, og den «grusomme twosome», som mine to kalles, er også ateister. Den samme inngangsdøren smeller på samme oppkjørselen som de leder ut til kirken, og den ene eller den andre vil ringe, tungen i kinnet, «Vi tenner et lys for dere, dere trenger all den hjelpen dere kan få.»

Senere kan jeg få litt slagging for mine maternalt arvede og litt trenchant meninger, men som jeg gjør all matlaging for denne store feiringen av familien, som markerer årets sving fra mørke til lys, vil jeg minne dem om at jeg også distribuerer treskjeen og vinen.

det handler egentlig bare om familie

ironien i det er at det alltid handlet om familie, og midnattsmessen var bare en sesongmessig rite for å markere liminalpassasjen til dagen. Vi kan også ha sett Dronningens tale for all dens konsekvens (som aldri skjedde forresten).

og så går dagen i et slør av mat og varme, av drikke og tilfredshet. Religiositeten er like relevant som dens opprinnelse som en mid-winter solstice festival. Det er like relevant som å vite at torsdag er oppkalt Etter Thor eller fredag For Freya.

for oss alle, den tankefullt ateistiske, den ubekymret irreligiøse, den fortsatt observante, er formålet med dagen familie. Det er slik at en av oss mest sannsynlig ikke vil være her neste år.

så hvorfor krangle om det irrelevante når det er dyrebar tid som blir brukt opp?

Ray Leonard pensjonerte seg for 2 år siden etter en bisarr og peripatetisk reise gjennom Irsk rettshåndhevelse (Revenue, CAB, Ansbacher, Competition Authority og GSOC). Nå dedikert til å querulous iconoclasm, oppnå innenlands guddom og gjøre livet litt lettere for LW etter hennes år med overbærenhet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.